Den mentale påkjenningen og returen til EHL: - En ordentlig følelse i magen som man ikke kan beskrive
- Ole Christer Nylende
- for 18 timer siden
- 4 min lesing
Etter å ha rotet bort en 2-0-ledelse i kamper, sto alt på spill for Ringerike i den femte finalen. For hovedtrener Niklas Andresen ble den avgjørende seieren en enorm mental utladning.
HØNEFOSS (Hockey4You): Når støvet har lagt seg i Schjongshallen og opprykket er sikret, er det en utmattet Ringerike-trener som møter pressen. Finaleserien mot Gjøvik ble en berg- og dal-bane som krevde absolutt alt av både spillere og støtteapparat. Selv forteller han at han lar gutta står for feiringen mens trenerteamet tar det piano.
- Man er sliten. Man har gått fra å lede 2-0 i matcher og liksom skulle close det på hjemmebane på en lørdag - en perfekt anledning - til å ryke den matchen. Så reiser vi opp til Gjøvik, en berg- og dal-bane internt i matchen, avsluttet med en overtid og fullt kaos og Gjøvik vinner. Til å gå to døgn og kjenne på en ordentlig følelse i magen som man ikke kan beskrive, man må oppleve den. Det er en psykisk påkjenning, sier Andresen.
Han legger ikke skjul på den ekstreme spenningen som preget den avgjørende kampen onsdag, en kamp som krevde alt rent mentalt.
- I pausen før overtiden satt jeg og spurte meg selv: "Hvorfor driver vi med det her?". Men nå kan jeg sitte her og si at det er derfor vi driver med det, for de øyeblikkene her er så magiske, sier Andresen.
Nervene og de rynkede pannene
Selv om spillergruppa i utgangspunktet fremsto som rolige både dagen før og på selve kampdagen, avslører treneren at alvoret for alvor slo inn i garderoben like før kampstart. Cirka 20 minutter før dropp kunne man merke at forventningspresset var massivt på Ringerike-spillerne, mens Gjøvik spilte med lave skuldre.
- Det virket som det var en del bekymra og rynka panner i hallen før matchen der?
- Ja, men det er klart, jeg tror alle kjente på det. Vi har kasta bort to 'matchballer', eller Gjøvik har vært gode... altså vi skal ikke ta fra de at vi kasta de bort, all ære til Gjøvik for hvordan de reiser seg, erkjenner Andresen.
“Vi snakket om at Gjøvik var som en strikk som var i ferd med å ryke”
Løsningen ble å flytte fokuset over på prestasjon. Beskjeden fra trenerteamet gjennom hele dagen var krystallklar: De måtte våge å spille ishockey.
- Vi brukte hele dagen fra morgenen av til å snakke med gruppa om å våge å spille, våge å ta tak i det, for vi er et jævlig bra hockeylag. Vi måtte tørre å vise det. Vi snakket kun om å være modige, utnytte anledningen og gå fram som en vinner, forklarer treneren.
Total dominans og den slitte strikken
Når Andresen analyserer selve spillet ute på isen i den femte kampen, mener han at Ringerike til syvende og sist var det klart beste laget. Til tross for at kampen måtte avgjøres i sudden, følte han at hjemmelaget styrte begivenhetene.
- Jeg føler at vi totalt dominerer Gjøvik i de tre ordinære periodene. Vi skaper ekstremt mange sjanser og vi viser at vi er et litt bedre ishockeylag, slår han fast.
Utfordringen lå i mangelen på uttelling foran mål. I pausene jobbet trenerteamet intenst med å bevare tålmodigheten i gruppa og de brukte Gjøviks fysiske slitasje som motivasjon for å male videre i samme spor.
- Vi snakket om at Gjøvik var som en strikk som var i ferd med å ryke, forteller Andresen.
Men selv om «strikken» var strukket til det ytterste, fant motstanderen fra mjøsbyen utrolig nok en måte å kjempe seg tilbake på gang etter gang. Dette fremtvinger en dyp respekt hos Ringerike-sjefen.
- De finner en måte å fighte på og komme seg unna. Det synes jeg er imponerende av Gjøvik. De har åpenbart en ekstremt god lagmoral og måten de kjemper på i dag... de står i det og jobber som en gruppe. Det må jeg gi dem kred for, understreker han.
Beatons ryggsekk og smilet i boksen
En spiller som virkelig har kjent på presset i finaleserien, er forwarden John Beaton. Etter en eventyrlig produksjon i grunnserien, stoppet det litt opp i sluttspillet. Treneren hyller likevel karakteren til kanadieren og hans evne til å ta ansvar når det butter.
- Han har tatt på seg hele den ryggsekken selv, men han fortsetter jo å skyte og prøve. Han skylder omtrent på seg selv for at vi ikke vant de to ishockeykampene. Det sier litt om karakteren hans, roser Andresen.
Trenerteamet har brukt mye tid på det psykiske med kanadieren i innspurten og derfor var det ekstra viktig at det var nettopp han som fikk åpne scoringskontoen i den avgjørende finalen. Andresen trekker spesielt frem et øyeblikk mellom dem i spillerboksen etter at forløsningen var et faktum.
- Jeg snakket med ham på boksen. Da smilte han og var tilbake til å være seg selv på en måte. Han er jo en stille og introvert gutt og når du ser at han smiler... Du så en lettelse. Man så liksom at han var tilbake. Det var utrolig deilig å se ham få den forløsningen til slutt for det er så fortjent, forteller Andresen.
Interne krav og en brutal hverdag
Nå som Ringerike er tilbake i EHL, er treneren ærlig i sin spådom for hva som venter. Kontrastene blir enorme, fra å være en dominerende seiersmaskin i HockeyLiga1 til å kjempe en innbitt kamp for overlevelse i EHL.
- Det blir helt andre forutsetninger. Vi går fra å dominere i et topplag til at du vet at du kommer til å kjempe i bunnen. Det kommer til å bli brutalt og tøft og man har stått på begge sider av det nå, sier Andresen med henvisning til hans tid i Stjernen og at han havnet i nedrykkskvalik mot Comet.
Han er krystallklar på at hele klubben må løfte seg om de skal ha en sjanse til å etablere seg ordentlig. Det krever at de pusher seg enda hardere internt, men de er også helt avhengige av massiv drahjelp fra lokalsamfunnet rundt Hønefoss.
- Jeg håper næringslivet rundt omkring som har vært med og engasjert seg nå i det siste, er med på reisen og hjelper oss. De skjønner at det koster penger å bli god. Vi skal gjøre det vi kan for at det blir best mulig internt, men økonomi er alltid involvert, avslutter opprykks-treneren.
