top of page

Et episk punktum på finaleserien: Ryttar hamret Ringerike tilbake til EHL i sudden

  • Forfatterens bilde: Ole Christer Nylende
    Ole Christer Nylende
  • for 1 døgn siden
  • 4 min lesing

De så ut til å cruise mot opprykk, før Gjøvik vekket finalespøkelset til live og tvang frem en femte skjebnekamp. Foran en kokende Schjongshall kulminerte årets mest dramatiske hockeykveld med at Dennis Ryttar sendte Ringerike til EHL og falt om på isen i pur lettelse.



HØNEFOSS (Hockey4You): Forutsetningene før onsdagens avgjørende dropp var nesten ikke til å bære for et hockeyhjerte. Ringerike gikk inn i finaleserien med utrolige 20 strake seiere i beltet, og da de tok ledelsen 2-0 i kamper mot Gjøvik, virket returen til EHL som en formalitet.


Men ishockey er en ubarmhjertig sport. Gjøvik nektet å legge seg ned, vant kamp tre i Hønefoss, og fulgte opp med å vinne en høydramatisk fjerde kamp i sudden i Fjellhallen mandag kveld. Plutselig sto det 2-2 i kamper. Presset som lå på seriemester Ringerike før onsdagens finale, var enormt.


Et perfekt bilde på finaledramaet

Kamp fem ble på mange måter et perfekt speilbilde av hele finaleserien. Hver gang Ringerike tok et grep om opprykket, klorte Gjøvik seg tilbake.


Først brøt poengkonge John Beaton sluttspilltørken da han lurte inn 1-0 under skinna til Emil Norrman i Gjøvik-buret i powerplay i den første perioden. Schjongshallen og hjemmesupporterne pustet lettet ut, men gleden varte bare til Vetle Sveen utlignet i midtperioden med en styring på skuddet fra Johan Tørres Selnes.



Lokalgutt Tobias Falkeid sendte hjemmefansen til himmels igjen da han utnyttet Ringerikes velfungerende powerplay og la på til 2-1 kort tid etterpå. 23-åringen som gikk barne- og ungdomstiden i Ringerike før han var innom både Skien, Danmark og USA, har virkelig fått sitt gjennombrudd i moderklubben denne sesongen. Nå setter han stor pris på å få utgjøre en forskjell når det koker som verst, spesielt etter at han selv følte at prestasjonene duppet litt underveis i finaleserien.


- Jeg spilte ganske dårlig i kamp tre og fire, så det var utrolig stort å kunne steppe opp i dag. Det er gøy å spille foran så mange folk og få bidra med en scoring som ble så viktig, forteller Falkeid til Hockey4You.


Til tross for at Ringerike hadde rotet bort to 'matchballer' tidligere i uka, tvilte unggutten aldri på at de skulle dra i land opprykket denne kvelden. Han trekker frem en ekstrem offervilje i en tropp som var presset til det aller ytterste fysisk.



- Folk har vært syke og vi har folk som spyr på benken fordi de er så slitne, men alle ofrer absolutt alt for hverandre. Vi har et veldig bra lag og var aldri redd for at vi ikke skulle ta det. Vi visste hva vi skulle gjøre, og at vi har de kvalitetene som trengs for å vinne, sier han.


Men igjen viste Gjøvik en enorm moral. Marcus Leijonhufvud utlignet til 2-2 før perioden var omme med et skudd fra blå. Etter en nervepirrende og målløs tredje periode hvor ingen av lagene våget å gjøre den avgjørende feilen, måtte opprykket til EHL avgjøres på den mest brutale måten som finnes med at første målet vant.


Nervene i garderoben og enorm respekt

Mens nervene lå tjukt utenpå drakta til de fleste i hallen, forteller Dennis Ryttar at han kjente på roen lenge. Men da lagene gikk i garderoben for å forberede seg til sudden og visste at neste mål ville avgjøre hele sesongen, kom reaksjonen.


- Jeg har hatt en veldig sterk tro hele tiden og ikke vært nervøs egentlig. Men jeg begynte å bli litt nervøs i stad da vi satt i garderoben, innrømmer Ryttar.



Da han møtte Hockey4You etter kampslutt brukte han derimot mye av tiden på å dele ut en uforbeholden hyllest til motstanderen. Ryttar var mektig imponert over moralen Gjøvik har vist ved å kjempe seg tilbake i finaleserien og gi seriemesteren kamp helt til døra, spesielt med tanke på de tøffe skadeutfordringene mjøslaget har stått i.


Vincent Reimer ble uheldig skadet i en situasjon med nettopp Ryttar tilbake i januar - en hendelse de to har pratet ut om i ettertid. I tillegg mistet Gjøvik Jesper Emanuelsson med en lei kneskade i kamp tre.


- De gjør en helvetes jobb. De har mistet Vincent tidlig med skade, og Jesper med en kneskade. Jeg vil gi ros til dem og hedre dem for den innsatsen de legger ned, understreker Ryttar, med tydelig respekt for at Gjøvik på tross av dette nektet å gi seg uten en real fight.


Lettelsen, krampen og hyllest til klubben

Ringerike kom ut med energi i overtiden og da klokka viste 5:38 eksploderte det i Schjongshallen. Pucken havnet hos Ryttar og han dundret inn 3-2-målet som markerte slutten på en lang sesong og starten på et nytt EHL-kapittel.


I en enorm utladning deiset matchvinneren rett ned på isen i pur lettelse før lagkameratene stormet til og begravde ham i en ellevill feiring. I kaoset av flyvende hjelmer og jublende spillere gikk det faktisk litt ut over helsa til opprykkshelten.



- Jeg fikk jævlig vondt for jeg kjente at jeg krampet bak i hamstringen, så det var irriterende akkurat da gutta kom stormende, ler Ryttar om den smertefulle feiringen.


Etter at smertene ga seg og EHL-billetten var sikret, ble han også kåret til sluttspillets MVP.


- Det er sykt. Men egentlig er det ikke mitt mål i denne sporten å vinne MVP. Det mest spesielle er at vi rykker opp igjen. Men klart at jeg har skutt mye og det tilfeldigvis har gått inn, det er selvfølgelig kult, smiler en ydmyk Ryttar.


For backen handler imidlertid dette opprykket om mye mer enn ham selv og spillerne på isen. Etter to års hardt arbeid, er han opptatt av å dele æren med absolutt alle i Ringerike-familien.



- Klubben fortjener å være der oppe. Den jobben alle gjør rundt oss, det er ikke bare vi gutta. Det er materialforvaltere, Janka på kontoret, Per som sportssjef og trenere. Det er for alle sammen, sier Ryttar engasjert, og legger til at både det fantastiske publikummet og alle barna i hallen har sin del av æren for opprykket.


Etter det mest minneverdige finaledramaet i HockeyLiga1 noensinne kan Ringerike endelig puste ut, sprette champagnen og forberede seg på at Norges beste ishockeylag igjen skal gjeste Hønefoss.



bottom of page