Den usminkede sannheten om Gjøviks finaledrama - skader, oppofrelse og jakten på EHL

Gjøvik tvang seriemester Ringerike til fem kamper i en historisk finaleserie. Nå åpner trener Anton Säll Karlsson og profil Oskar Hovland opp om de ekstreme smertene, den utrolige klubbutviklingen og trenerens ærlige selvkritikk. Og for å ta det aller siste steget, har klubben nå tatt et helt avgjørende grep på lederkontoret.

Det har gått noen uker siden den dramatiske aprilkvelden i Schjongshallen, der Gjøviks opprykksdrøm brast i sudden death i den femte finalekampen mot Ringerike. Nå som skuffelsen har lagt seg over Mjøsa, sitter man allikevel igjen med en klar følelse av at noe stort har startet i klubben.

Historien om finaleserien handler nemlig om mye mer enn tapet, for det er historien om menneskelig oppofrelse og en total forvandling av en hel hockeykultur.

- Klubben har tatt helt enorme steg siden jeg kom hit. Da spilte vi vel nedrykksfinale foran 200 tilskuere, mens i år spilte vi opprykksfinale foran over 3100 mennesker i Fjellhallen og det er nesten ikke til å tro, forteller Oskar Hovland til Hockey4You.

For 22-åringen, som kom til Gjøvik for tre og et halvt år siden, er kontrastene enorme. Han trekker frem at det ikke lenger bare handler om det som skjer ute på isen, men om de profesjonelle rammene som nå bygges rundt laget.

Den profesjonelle hverdagen

Forandringen har skjedd i hver minste detalj i spillernes hverdag. Tidligere besto tilværelsen i HockeyLiga1 ofte av sene kveldstreninger og et konstant stress for å kombinere sivil jobb med ishockey. Dette ga spillerne minimalt med tid til hvile og restitusjon.

Nå har pipen fått en annen lyd i Fjellhallen. Klubben har innført tidligere istider og felles matservering to ganger i uken. Den nye strukturen betyr at spillerne får fritiden og kveldene sine tilbake, noe som var helt avgjørende for å kunne stå imot kjøret i et sluttspill som resulterte med fem beintøffe finalekamper på bare ni dager.

Klubben valgte bevisst å prioritere profesjonalisering av rammene fremfor kortsiktige forsterkninger på isen.

- For Gjøvik som klubb så har det kanskje vært et steg å ta i stedet for å kanskje bare kjøpe en spiller fra Canada. Det å ha felles mat og trene tidligere på dagen er helt avgjørende for at spillerne skal kunne prestere over tid, forklarer Gjøvik-trener Anton Säll Karlsson.

Den mentale kampen bak smertene

At det tette kampprogrammet kostet fysisk, er Hovland selv et levende bevis på. Få visste hvilken kamp forwarden egentlig kjempet på innsiden under finaleserien. Under en isøkt torsdagen før finalene dro i gang, krasjet han stygt med målstolpen. Smellen resulterte i to avrevne leddbånd og at skulderen delvis gikk ut av ledd.

Bak de fysiske smertene lå det også en tung mental kamp. For mange ville sesongen vært over der og da og Hovland innrømmer at han måtte gå mange runder med seg selv før han i det hele tatt torde å bevege seg ut på isen igjen. Frykten for at skulderen skulle ryke på nytt var konstant, men ønsket om å bidra i klubbens viktigste uke veide tyngre enn tvilen.

Løsningen ble et tett samarbeid med klubbens medisinske apparat, der Hovland måtte få satt smertefulle injeksjoner før hver eneste kamp for i det hele tatt å klare å holde i kølla.

- Jeg måtte ha de sprøytene for å kunne spille. Jeg vil virkelig rose legeteamet og materialforvalterne som jobbet døgnet rundt for å holde meg spilleklar. Uten dem hadde jeg aldri klart å stå i det, sier forwarden åpenhjertig.

Hovedtrener Anton Säll Karlsson legger ikke skjul på at 22-åringen har en enormt høy stjerne hos ham og han sparer ikke på superlativene når han beskriver innsatsen.

- Han er en sånn spiller som går ut og ofrer liv og lem for at laget skal lykkes. Han er en kulturbærer og en trotjänare og den typen spiller vil enhver trener ha i garderoben sin, roser Säll Karlsson.

Sjansen han sent vil glemme

Finaleserien bød også på enorme kontraster på isen. Kampene var uhyre tette, og i motsatt ende sto Ringerikes utlånte målvakt Jens Hoekstra og nektet å gi ved dørene. Säll Karlsson reflekterer over at lagene på sett og vis "stjal" kamper fra hverandre.

- Det var utrolig jevnt. Ser man på de fire første kampene, var det egentlig rettferdig at det sto 2-2 før den siste finalen. Vi følte vel at vi vant kamper de kanskje burde tatt, og omvendt, sier treneren.

Tidlig i den andre perioden i kamp fem fikk Hovland muligheten han drømte om da han kom helt alene mot målet. Schjongshallen holdt pusten, men sisteskansen stengte buret på mesterlig vis. For Hovland svir bommen fortsatt i minnet. - Ja, den var jævlig kjip ass. Man kan le av det i ettertid da, men man skjønner ikke at det er mulig at han redda den, sier han tankefullt.

Cat in the box

Hovland beskriver Hoekstra som en "cat in the box" med ekstreme reaksjoner nede ved isen. Samtidig gjør 22-åringen seg noen klare tanker om hvordan Oilers har valgt å håndtere målvaktstalentet de eier.

Mens Hoekstra har storspilt på utlån i HockeyLiga1, valgte Oilers å hente inn den amerikanske veteranen Zane McIntyre da de trengte forsterkninger. Det får Hovland til å sende et tydelig stikk vestover.

- Han er en enormt undervurdert norsk keeper. At ikke Stavanger satsa på han synes jeg er litt rart. De plukker inn en annen utlending som ikke har gjort noe særlig bedre enn jeg tror Jens hadde gjort i Stavanger, så det synes jeg er rart, reflekterer Hovland.

Oppi skuffelsen over tapet i den femte kampen, trekker han likevel frem finaleserien som sitt personlige høydepunkt i karrieren. De to seirene og spesielt den fjerde kampen foran over 3100 tilskuere i Fjellhallen, står som et monument over hvor langt klubben har kommet. Å få oppleve den elektriske stemningen i egen hall er noe han verdsetter høyere enn individuelle poeng.

Unfinished business

Ryktene om en overgang til Comet i hjembyen Halden har vært der for Oskar Hovland hvor de har sett på å bringe hjem de lokale gutta tilbake som blant annet Sebastian Labori Christiansen. Han legger ikke skjul på at koblingen er naturlig gitt røttene hans. Samtidig føler 22-åringen sterkt at han har «unfinished business» i Gjøvik og understreker at måten de har bygget kulturen på gjør at han har utrolig lyst til å fullføre prosjektet.

- Jeg skal snakke med agenten min og høre hva han har å si, men jeg føler samtidig at jeg har unfinished business i Gjøvik. Jeg kjenner på en voldsom revansjelyst og nå vil jeg bare vinne og rykke opp, slår Hovland fast.

Motivasjonen i Mjøsbyen

Mens spillernes fokus lå på de fysiske duellene, sto Anton Säll Karlsson i sin egen boble på trenerbenken. Han merket seg at Ringerike kom inn i serien stinne av selvtillit og Gjøvik brukte de to første kampene på å innse at de faktisk kunne ryste giganten. Da de fant ut av det, spesielt i kamp fire der de isolerte Ringerike-backene og tvang dem til å gjøre feil, snudde momentumet. Mens Gjøvik gikk ut av finaleserien med flagget til topps og vant hjertene blant folk i egen by legger allikevel ikke Säll Karlsson skjul på at han selv tok tapet tungt. Som et utpreget følelsesmenneske innrømmer han at skuffelsen var total da opprykket glapp i den avgjørende kampen.

- Jeg var helt knekt rett etter sluttsignalet. Det betyr så utrolig mye for oss som er i og rundt klubben, sier svensken åpenhjertig.

Säll Karlsson ser dog tilbake på hele finaleserien med stor stolthet. Å ligge under 0-2 i matcher mot et Ringerike-lag som på det tidspunktet hadde 20 strake seire, kunne ha knekt ethvert lag. Men Gjøvik viste en enorm karakter, drevet frem av et engasjement fra byen som treneren beskriver som sin dypeste personlige motivasjon.

- Jeg har blitt ekstremt glad i klubben og alle i og rundt den. Vi trives på Gjøvik, jeg kjenner på en sult og passion på 120 prosent hver gang jeg kommer til hallen. Det å se over 3100 mennesker skape et slikt trøkk var helt fantastisk og det er akkurat det engasjementet som gjør at jeg vil fortsette reisen her, sier Säll Karlsson.

Ansvar for dårlig statistikk

Til tross for taktiske seire og enorm lagmoral, er treneren krystallklar i sin evaluering at det var spillet med en mann mer som var Gjøviks definitive akilleshæl gjennom hele sesongen.

Statistikken lyver ikke for med 13,3 prosent uttelling i powerplay endte Gjøvik nest sist i ligaen på det i serien. Siden powerplay var hovedtrenerens eget ansvarsområde, legger han seg paddeflat.

- Powerplayet var jo helt bedrøvelig. Det er mitt ansvar og det er ingen vits i å pakke det inn. I tette finalekamper hvor special teams avgjør alt, er det rett og slett ikke godt nok, slår svensken fast.

Persson rigger for EHL

For å sikre at prosjektet faktisk kan fullføres, har Säll Karlsson krevd en profesjonalisering også utenfor isen. Kombinasjonen av å være hovedtrener og sportssjef har til tider vært tung å bære alene og han har vært tydelig på at han trenger avlastning for å kunne dyrke trenergjerningen hundre prosent.

Nå har han endelig fått viljen sin. Kaptein Julius Persson, som ble den store helten med sitt hattrick i den fjerde finalen, la skøytene på hylla og i stedet trer han direkte inn i rollen som Gjøviks nye sportssjef. Persson skal bidra med erfaring fra en lang karriere i land som Danmark, Frankrike og Polen for å løfte organisasjonen videre.

Med en fersk sportssjef som kjenner garderoben ut og inn, en hovedtrener som kan fokusere fullt på laget og spillere som kjenner på et massivt revansjebehov, er advarselen til resten av ligaen sendt. Drømmen om EHL lever i beste velgående i Fjellhallen.