Både Manglerud Star og Lillehammer Ishockeyklubb sliter økonomisk denne sesongen av ulike årsaker. Men generalsekretær Ottar Eide i Norges Ishockeyforbund mener at man ikke er ute av kontroll av den grunn
Foto: H4Y / OCN
Det var i slutten av november hvor Manglerud Star strakk henda i været og innrømte en feilslått satsing og fristilte fire av sine importer for å redde økonomien. I tillegg har flere spillere forlatt klubben og trenerteamet har forlatt sine roller. Tre og en halv uke senere meldte Lillehammer Ishockeyklubb om at de stod i en veldig krevende økonomisk situasjon. Gudbrandsdølen Dagningen erfarte at klubben hadde fire millioner i negativ egenkapital og klubben står i en reell fare for å kunne bli slått konkurs. Sistnevnte klubb er også under handlingsplan med Norges Ishockeyforbund.
"Hvis det er sånn som ryktene sier så er det klart at da er det jo veldig ille"
Generalsekretær Ottar Eide i Norges Ishockeyforbund, påpeker at klubbene i norsk ishockey har hatt brukbar økonomi de siste årene men liker ikke det som nå skjer med de nevnte klubbene i Fjordkraft-ligaen.
- Nei, vi liker jo aldri det. Mange klubber har hatt bedre økonomi de senere årene med bedre egenkapital og driver mer fornuftig i forhold til kostnader og inntekter. Så vi synes det er synd at det nå er to klubber som ikke får det til å gå rundt ordentlig. Det er ikke bra i det hele tatt, verken for oss, ikke minst for de klubbene det gjelder men for norsk ishockey er det ikke bra totalt sett, sier Eide til Hockey4You.
- Lillehammer er jo under en handlingsplan med Norges Ishockeyforbund. Er det strengt nok?
- Det har jo vært strengt og vi har jo tatt fra klubber lisens før. Men vi må gjøre det etter boka, vi kan ikke håndtere ting vilkårlig heller så vi må være sikre på alt som er av tall og sånne ting. Vi har ikke fått de offisielle siste tallene fra Lillehammer og hvis det er sånn som ryktene sier så er det klart at da er det jo veldig ille. Men vi har ikke fått det fra klubben enda og det er jo sånn vi forholder oss til formalitetene rundt det, hvis ikke så blir det ikke fair for noen, fortsetter generalsekretæren.
"Jeg tror systemet fungerer rimelig bra og det er overraskende at man kommer med store underskudd"
I mars 2020 stod Storhamar i fare for å gå konkurs etter at sluttspillet ble avlyst som følge av covid-19. Klubben opplyste da at de hadde gått med 4,3 millioner i underskudd. Sparta Sarpsborg havnet også under handlingsplanen og søkte om å få utvidet den maksimale grensen fra tre år til fire år siden de ikke nådde delmålene det første året, noe som ble innvilget av Forbundsstyret og klubben har et krav om å tre ut av handlingsplanen innen 31.12.24.
Den tidligere 1. divisjonsklubben Haugesund Seagulls gikk i tillegg konkurs i mars 2022 men generalsekretæren er ikke enig i at det er så mange saker som fører til et omdømmetap for norsk ishockey.
- Nei, jeg følger deg ikke helt på den fordi det er ikke hvert år vi har det. At noen klubber kanskje har dårlig likviditet i en periode er ikke helt uvanlig i noen idretter. Men de fleste klarer å ha kontroll på det derfor så synes jeg ikke det er riktig å si at vi er ute av kontroll. Økonomi er veldig konkret når det er etterskuddsvis, det er vanskelig å ligge i forkant å si at du kommer til å tape penger og miste inntekter eller sponsorinntekter du har satt opp, sier Eide og fortsetter:
- Vi kan ikke operere sånn og det er lettere for de som sitter på utsiden å tro at ting er annerledes enn det det er, vi må forholde oss til harde fakta egentlig. Jeg tror systemet fungerer rimelig bra og det er overraskende at man kommer med store underskudd. Da er det et eller annet som har skjedd underveis som både de og vi kanskje ikke har fått fanget opp gjennom det systemet vi har. Det må vi se på om er ting vi må tette der men det må vi ta etterpå når vi vet mer hva som er årsaken.
Klubbene i Fjordkraft-ligaen og 1. divisjon er underlagt en klubblisensordning som skal bidra til en forsvarlig økonomistyring for klubbene. I klubblisensreglementet står det blant annet: "Hovedformålet med klubblisensordningen er å bidra til forsvarlig økonomistyring i klubbene. Dette for å bidra til positivt omdømme av ishockeysporten generelt i samfunnet og for øvrig sikre barne- og ungdomsvirksomhetens økonomi." Når en klubb driver med en negativ egenkapital skal det legges ved en handlingsplan for de neste tre årene for klubben står det i klubblisensreglementet. Videre kan man lese om klubber som driver med negativ egenkapital: "Alle klubber med negativ egenkapital har 3 år på å rette opp denne uavhengig av deres rating – Handlingsplan skal vise og underbygge inndekning av den negative egenkapitalen.
Klubber med negativ egenkapital skal selv dokumentere sin handlingsplan gjennom rapportering per 15.03. Forslaget må til slutt godkjennes av NIHF for at klubben skal være lisensberettiget, og forslaget skal inkludere minimum et delmål per år i denne 3 årsperioden."
- Hvordan vil du betegne økonomien til klubbene i våre to øverste divisjoner per i dag?
- Stort sett bra. De fleste klubbene driver fornuftig og det er bra opplegg rundt det heldigvis. Så er det noen som kanskje ikke mener det er bra nok og som sjøl sliter som sier at det er noe galt med norsk ishockey men det er ikke sikkert det er det, men det er mer hvordan hver klubb klarer å drive på det nivået de ønsker å være. Det er ikke alle klubber som kan ha stor omsetning fordi de har ikke rammebetingelser nok til det og da må de legge opp nivået sitt etter det som de klarer og ikke det naboen har eller tror de kan drømme om. Man må gå litt i seg sjøl også men generelt sett synes jeg det er ganske bra, sier Eide.
- Med tanke på det som har skjedd nå, trenger man en endring her?
- Det å være under en handlingsplan er ikke noe farlig egentlig så lenge det er kontroll på det. Handlingsplanen er til for å hjelpe klubbene til å manøvrere riktig og det har gått veldig bra mange ganger det så det er ikke noe bekymringsfullt. Og Lillehammer og MS er to ulike saker i denne sammenhengen og vi liker ikke i den situasjonen de er i men jeg tror det er litt ulike årsaker til de er der også uten at jeg kan gå mer inn på det, fortsetter han.
- Hva gjør Norges Ishockeyforbund nå?
- Vi har kontakt med de. Vi ønsker ikke å miste klubber men at de overlever samtidig må det være ansvarlighet rundt det, avslutter Ottar Eide.