I den nye avtalen mellom partene gjør at det nå er en mye større sjanse for at norske klubber mottar penger selv om spillerne drar via andre utenlandske klubber
Foto: H4Y / TB
Det har lenge vært kjent for det norske hockeypublikummet at deres klubber ikke mottar penger for spillere som drar videre til klubber i utlandet. Tidligere avtale mellom Norges Ishockeyforbund og NHL har vært at de norske klubbene mottar penger hvis spillerne drar direkte til NHL og ikke via SHL, Tyskland, Sveits eller noen av juniorligaene i USA og Canada. Det er noe som praktisk talt aldri har skjedd men det blir en forandring på fra og med neste sesong.
Sportssjef i Norges Ishockeyforbund, Petter Salsten, kan fortelle om at det har blitt en tilstrømming av spillere til NHL som er fra andre nasjoner enn de typiske store hockeynasjonene. Med det så har det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) samlet de sentrale hockeynasjonene som har blitt tappet for hockeyspillere hvert år for å kunne få til en avtale der de mindre nasjonene får penger til å kunne stimulere til utvikling av spillere.
- Det er i alle fall en stor endring til det positive. Det er jo en del nasjoner som er som oss, det vil si at de produserer spillere og tilstrømmingen av spillere fra de mindre nasjonene har økt de siste åra men det er sjelden veien går rett fra hjemlandet, sier Salsten til Hockey4You.
Den nye avtalen med NHL som i utgangspunktet skal være lik for alle nasjonene i Europa er at NHL betaler i snitt 381 000 dollar (drøyt kr 3,3 mill. med dagens kurs) pr. spiller fra Europa fra og med neste sesong og gjelder for fire år. Deretter øker summen til 425 000 dollar (drøyt kr 3,7 mill.) for de ytterligere fire neste årene. Fordelingen vil være slik at summen fordeles etter hvor spilleren har spilt de fire siste år, har spilleren spilt to år i Norge og to år i Sverige før han signerer kontrakt med NHL så fordeles pengene mellom de to lands forbund, deretter distribuerer de nasjonale forbundene penger ut til klubbene.
- Jeg tror strømmen av spillere har endret seg litt. Nå er det ikke bare fra de store hockeynasjonene men også fra f.eks. Østerrike og mange av de nasjonene der. Det er jo utviklingspenger og da er det jo fornuftig at de faktisk går til de klubbene som har utviklet dem. For vår del er det to viktige ting og det er hvis man går via en annen nasjon så kan norske klubber allikevel få penger og hvis spillere i norske klubber blir draftet så får man også penger, forklarer Salsten.
For den nye avtalen gir helt klart bedre vilkår til å stimulere til utvikling i norske klubber og avtalen har også et draftelement som ikke har vært med tidligere. Det kan være med på å øke sjansen for at norske klubber mottar penger fra NHL. Den private ligaen betaler 35 000 dollar (drøyt kr 300 000) for spiller som blir draftet i 1. runde og 20 000 dollar (drøye kr 175 000) for de øvrige rundene. Det er 22 spillere som har blitt draftet av NHL gjennom tidene helt siden Bjørn "Botta" Skaare ble draftet i 4. runde av Detroit Red Wings i 1978. Ingen norske spillere har gått i 1. runde men den nærmeste har Marius Holtet vært da han ble draftet i 2. runde i 2002 av Dallas Stars. De siste 5 årene har det vært tre norske spillere som har blitt draftet hvor den siste var Ole Julian Holm som gikk i draften 2020.
Forskjellen mellom NHL og SHL
Norske klubber eksporterer også mange spillere til svenske klubber men derimot så gjelder vanlig avtalerett her mellom klubbene.
- Der er det vanlig avtalerett som gjelder. Det er ikke noe avtale annet enn det klubbene gjør seg mellom i forhold til regelverket mellom IIHF og Bosman, sier Salsten.
- Hva er forskjellen på den og forhold til NHL?
- NHL er ikke en del av det internasjonale ishockeyforbundet men en frittstående organisasjon og så er det i denne avtalen en del forhold som gjør at NHL kan hente spillere som er under kontrakt da de har visse datoer å forholde seg til. Og da er man i en forhandlingsposisjon til å få en erstatning. NHL utvikler ingen spillere selv slik at hvis de skal utvikle sitt produkt så må spillertilfanget være så bra som mulig, da er det viktig at de ikke drar stigen opp etter seg men lar den stå sånn at nye kan komme opp hele veien, sier sportssjefen og fortsetter:
- Det er litt som den samme modellen i fotballen også at man tilflyter penger nedover i systemet når en spiller blir god og det stimulerer til ytterligere utvikling og at flere satser på utvikling av spillere.
- Men Norges Ishockeyforbund vil ikke tjene noe penger på dette?
- Nei, i utgangspunktet ikke. Men det er jo en diskusjon vi hadde i den "Manglerud-saken" (Ole Julian Holm til Columbus red. anm.) også, jeg kan jo mene at Norges Ishockeyforbund har også en del av en spillers utvikling gjennom at man har bidratt sannsynligvis gjennom en landslagsvirksomhet og stimulert på den måten, men det blir opp til Forbundsstyret å beslutte om det skal være noe. I dag er det slik at pengene vil gå til Norges Ishockeyforbund og distribueres videre ut til klubbene, avslutter sportssjef Petter Salsten til Hockey4You.
Norsk NHL-proffer kunne ha gitt betydelig inntekt
For å se litt hva norske klubber kunne ha fått så kan man se tilbake på minst 3 spillere som kunne gitt betydelig inntekt for sin norske klubb. Jonas Holøs ble draftet av Colorado Avalanche i 2008 og gikk senere til klubben i 2010. Samtidig ble ikke Mats Zuccarello draftet men derimot så gikk han til New York Rangers i 2010 etter to sesonger i Modo. Begge spillerne hadde, dersom dagens avtale var gjeldende, generert godt over 1,6 mill. til henholdsvis Sparta og Frisk Asker. I tillegg til at Sparta hadde fått kr 175 000,- på toppen av kaka som følge av draften. Andreas Martinsen er en tredje spiller som kunne ha generert penger til Lillehammer etter å ha spilt tre sesonger i Düsseldorf før han gikk til Colorado i 2015. Og fordi Martinsen hadde spilt i Lillehammer den ene av de siste fire sesongene så hadde Lillehammer kunne ha fått drøyt kr 840 000,- med den nye avtalen.
Det er tre spillere i dag som er høyaktuelle for NHL-draften i sommer. Det er Martin Johnsen i Färjestad som er ranket som nr. 60 på NHL Draft Prospects List for europeiske løpere, Gabriel Koch i Vålerenga er ranket som nr. 90 og Eskild Bakke Olsen i Storhamar er ranket som nr. 104 på samme liste.
Det er foreløpig uklart om avtalen gjelder for årets draft men om så skulle skje så vil det kunne generere inntekter for Vålerenga og Storhamar om deres spillere skulle bli valgt i draften. I Martin Johnsens tilfelle vil draftpenger kunne tilfalle Färjestad men om 18-åringen skulle signere for en NHL-klubb så vil også det generere større inntekter for Storhamar.
Styreleder Henning Svendsen i Norsk Topphockey, som er en paraplyorganisasjon for alle klubbene i Fjordkraft-ligaen, synes det er positivt at den avtalen nå er landet gjennom Norges Ishockeyforbund.
- Ja, jeg synes det er positivt at en slik avtale kommer på plass. Det er på en måte vært savnet i mange år, nå er det endelig "pen to paper" og det er jo fint for norske klubber som får godtgjørelse for å gjøre et godt utviklingsarbeid for de spillerne som blir draftet eller blir sendt videre til NHL, sier Svendsen.