Arkitekten i skyggen: Den tause sportssjefens hemmelighet - slik bygget han et topplag med små midler og stort hjerte

Narvik har tatt hockey-Norge med storm og sikret en kruttsterk 5. plass i EHL. Bak den sportslige suksessen står en mann som sjonglerer en 100 prosent sivil jobb, familieliv og rollen som sportssjef. Med et knøttlite spillerbudsjett, sylskarpe vurderinger og lukkede dører, har Martin Persson skapt et lite hockeymirakel i nord.

NARVIK (Hockey4You): Når morgentåken letter over Narvik, har spillerne på byens stolthet for lengst snørt av seg skøytene. Mens stjernene i ligaens største klubber drar hjem for å hvile og forberede kroppene til neste økt, er hverdagen i Nord-Norge brutalt annerledes.

Når man bygger et ishockeylag som skal hamle opp med landets største og rikeste klubber, kreves det noe helt spesielt når de økonomiske rammene er på et minimum. For sportssjef Martin Persson handler det ikke om store sjekkhefter eller glamorøse signeringer. Det handler om kalkulert risiko, is i magen og beinhard jobbing i det skjulte.

Fra knust opprykksdrøm til sportssjef

Historien om hvordan Persson i det hele tatt endte opp som arkitekten bak dagens Narvik-lag, starter ironisk nok med en massiv nedtur på isen.

- Det begynte egentlig da jeg la opp som spiller. Det var det året vi tapte mot Ringerike i en direkte avgjørende kamp om å rykke opp. Etter den nedturen tok vi en prat med daværende styre. Jeg fikk tilbudet om å bli sportssjef og hoppet på, minnes Persson.

Suksessen lot ikke vente på seg. Allerede på første forsøk i rollen sikret han opprykket. Narvik hadde vært oppe tidligere, men med Persson bak spakene var de endelig tilbake i EHL. Etter en liten pause fra rollen, vendte han tilbake igjen for å fortsette prosjektet. Drivkraften hans er den samme i dag som den gang.

- Jeg brenner for dette, rett og slett fordi jeg synes det er utrolig gøy. Det å kunne ha en stemme, forme et lag og sette sammen en lederstab, er en fantastisk spennende oppgave, forteller han.

En brutal økonomisk hverdag

For å forstå dimensjonene av hva Narvik presterer, må man se på tallene bak resultatene. Mens klubber som Oilers og Vålerenga opererer med tosifrede millionbeløp, må Narvik snu på hver eneste krone. Persson bekrefter at de i år har et spillerbudsjett på beskjedne 3,5 millioner kroner - en økning på én million fra fjorårets sesong, men fortsatt bare en brøkdel av hva topplagene rår over.

«Men det trigger meg og alle som holder på med dette - å vise at penger faktisk ikke er alt»

Denne virkeligheten setter sitt tydelige preg på spillernes hverdag.

- Jeg må minne om at 85 prosent av laget drar rett på jobb etter at vi har trent om morgenen. Det er jo ikke elite i mine øyne. Hvis vi lener oss tilbake nå, er fornøyde og tror at dette kommer til å gå oppover av seg selv, tar vi feil. Da kommer alle andre til å ta oss igjen, sier Persson ærlig.

Kontrasten til motstanderen i den kommende kvartfinalen mot Oilers, kunne knapt vært større. Det er ikke bare to ulike hockeylag som møtes; det er to fundamentalt forskjellige verdener.

- Vi må forsøke å bygge organisasjon og bygge sporten samtidig. Stavanger drives jo som en større bedrift med mange ansatte og er en stor virksomhet. Vi i Narvik er jo ikke der. Men det trigger meg og alle som holder på med dette - å vise at penger faktisk ikke er alt.

Styrets usynlige makt: Tillit og arbeidsro

En avgjørende faktor for at et slikt lavbudsjettsprosjekt i det hele tatt kan overleve og trives, ligger paradoksalt nok utenfor isen. I mange idrettsklubber er det kort vei fra tribunen til styrerommet når resultatene svinger. I Narvik har filosofien vært en annen.

For Persson har det vært helt essensielt at styret og klubbledelsen har holdt fingrene av fatet når det gjelder det rent sportslige. Gjennom både oppturer og tyngre perioder har ledelsen valgt å vise total tillit til at det sportslig apparatet håndterer utfordringene best selv. Det har skapt en uvurderlig arbeidsro.

Når sportssjefen slipper å bruke energi på å forsvare laguttak eller kortsiktige svingninger overfor et innblandende styre, kan han og trenerteamet rette hundre prosent av fokuset mot det langsiktige prosjektet.

Kalkulert risiko, men ikke et «Moneyball»-prosjekt

Når pengesekken er liten blir overgangsmarkedet et minefelt. Strategien utenfra minner mistenkelig om det klassiske «Moneyball»-prinsippet: Å finne undervurderte spillere som har havnet i skyggen andre steder. Likevel avviser Persson selv merkelappen, for han er det ikke snakk om et overordnet Moneyball-prosjekt men ren nødvendighet. Han trigges av å få utrettet mye med lite, selv om han innrømmer at det iblant er lett å misunne de større klubbene som slipper å snu på to tusenlapper fordelt over åtte måneder.

«Budskapet er at man spiller for logoen på brystet, ikke for etternavnet på ryggen»

Speidingen i Narvik er derfor en finjustert balansekunst.

- Det er 50-50 mellom data og magefølelse, forklarer sportssjefen.

- Det er klart den underliggende statistikken må ligge i bunn, men samtidig er det vanskelig å vurdere en spiller bare på tall hvis han hentes fra et lag som taper hele tiden. Da kan det finnes individuell dyktighet eller et tankesett som gjør han attraktiv for oss. Siden vi ikke har det største budsjettet, må vi gjøre jobben enda mer nøyaktig.

Når de skal overbevise spillerne om å flytte nordover, brukes total ærlighet som agn. Det males ingen glansbilder.

- Jeg er tydelig på at «dette kan bli tøft». Man får ikke servert lovnader om å spille i førsterekka. Vi kan for eksempel si: «Vi ser deg som en 4. center som skal stenge ned motstanderens beste spillere, men du har ferdigheter til å spille overtall hvis du gjør sakene dine bra.» Budskapet er at man spiller for logoen på brystet, ikke for etternavnet på ryggen.

EHLs mest tause sportssjef

Denne nøyaktigheten på overgangsmarkedet har også ført til at Hockey4You spøkefullt har døpt han til EHLs mest tause sportssjef. Persson hater nemlig å kommentere overganger før spilleren faktisk er presentert. Når han konfronteres med kallenavnet, trekker han på smilebåndet.

- Før var jeg kanskje litt mer åpenhjertig, men jeg prøver å stenge litt mer inne hva jeg tenker og føler nå. Det er vel en form for modenhet som har kommet med årene, smiler han.

- Spillermarkedet er som det er, og mye av det som ryktes er bare tull. Jeg prater mye med agenter og spillere, så jeg foretrekker å holde en lav profil. Det at folk synser og bryr seg er jo en del av sjarmen.

Kuppet av Trollgubben - fra HockeyEttan til poengkonge i EHL

Perssons tause overgangsstrategi har vist seg å bære frukter av de sjeldne, og ingenting illustrerer dette bedre enn signeringen av Linus Pettersson. Da ryktene svirret sommeren 2024 om at Narvik snuste på 24-åringen fra Kristianstad og HockeyEttan, var beskjeden fra sportssjefen kun «ingen kommentar». I kulissene, hjulpet av en innsamlingsaksjon fra supporterne for å finansiere «supporternes spiller», ble avtalen landet.

Svensken, som hadde fått kallenavnet «Trollgubben» i hjemlandet på grunn av sine kreative, Zorro-lignende mål, ble spådd som en framtidig X-faktor av hockeylegenden Per-Åge Skrøder. Med Fredrik Gladers inngående kjennskap til spilleren fra deres felles fortid i MoDo, ble potensialet forløst til de grader.

Fasiten for sesongen 25/26 taler for seg selv: Trollgubben har herjet med norske forsvar og endte som hele ligaens poengkonge. Med sterke 53 poeng (22 mål og 31 assists) på 41 kamper overgikk signeringen samtlige stjerner fra ligaens rikeste klubber. Det er et mesterstykke av en signering som understreker nøyaktigheten i Perssons og Gladers speiding.

Den aller beste signeringen - og smelling i dører

Trollgubben til tross, når Persson blir bedt om å trekke frem sitt aller største mesterstykke, er svaret krystallklart. Det er ikke en spiller, men mannen som står i boksen: Hovedtrener Fredrik Glader.

- Jo mer kompleks idrett du holder på med, desto mer kompleks coach trenger du. Han har et moderne lederskap, ser menneskene og er rolig. Jeg synes han er en perfekt leder for dagens generasjon spillere.

Ved siden av Glader står Kalvis Ozols, en assistenttrener Persson mener fortjener massiv hyllest for jobben han gjør, i tillegg til å ha en 100 prosent sivil jobb ved siden av. Sammen utgjør trioen Persson, Glader og Ozols en kruttsterk og temperamentsfull ledelse.

- Det er utallige ganger vi langt ifra er enige med hverandre, avslører Persson.

- Ja, vi skriker på hverandre og smeller i dører inne på trenerrommet, men det slutter alltid med at vi tar hverandre i hånden. Vi er vinnerskaller alle sammen, og det kommer alltid noe konstruktivt ut av de varme diskusjonene.

Rykteflom og landslagssnakk

Den sterke duoen i boksen har naturligvis også tiltrukket seg oppmerksomhet. Glader ofrer mye ved å ha familien boende igjen i Luleå, og svenske medier spekulerte nylig i om Linköpings hardtsatsende damelag ønsket å hente ham. Persson tar ryktene med knusende ro.

- Det er bare positivt at andre klubber og ligaer forhører seg. Det betyr at vi gjør noe riktig her oppe. Men Fredrik har kontrakt over neste sesong også. Jeg har ikke hørt et ord fra Linköping, og helt ærlig tror jeg ikke de har penger nok til å kjøpe ham ut.

Det samme gjelder spekulasjonene om Glader som en potensiell norsk landslagssjef i fremtiden. Persson unner ham jobben, men understreker at for øyeblikket har ikke engang Norges Ishockeyforbund råd til å kjøpe ham ut av avtalen med Narvik. Det vil uansett bli et hardt nei eller motvillig norsk hockeys dyreste overgang i historien.

Den sjette utespilleren: Hyllesten til Ørneskriket

For et lag med stramme rammer, er frivillighet og lokal forankring helt uvurderlig. Slik som da supporterne samlet inn penger for å få Trollgubben til klubben, har Narvik Hockey også tatt andre massive steg rundt arrangementene sine, inkludert nytt lysshow og en egen pub inne i ishallen.

- Narvik Hockey har alltid hatt en sterk tradisjon for god dugnadsånd. Alle de frivillige som har vært med på å snekre opp puben her, gjør det rent frivillighetsbasert. Ørneskriket fyller en jævlig stor funksjon og jobber steinhardt med å utvikle showet. De skal ha all ære for at vi er der vi er, for de er faktisk som en sjette utespiller der ute, skryter Persson.

Det tette forholdet til supporterne skaper et helt unikt miljø, hvor tilhengerne gjerne stiller opp for å hente spillere på flyplassen eller bidrar i hverdagen.

- Vi er ganske flinke til å integrere oss med Ørneskriket, og mange spillere får sterke sosiale bånd der. Det er jo bare å se på en som Jeppe Meyer. Han er superpopulær blant supporterne, og ble nærmest omfavnet som en gud da han kom hjem til Narvik. De betyr utrolig mye for spillerne og klubben, sier sportssjefen stolt og med et bredt smil.

Det store gapet som må tettes

Til tross for årets bragd, advarer Persson mot å tro at Narvik har etablert seg i toppen for godt med dagens forutsetninger. Målet er å bli en stabil topp 4-klubb, men gapet opp må tettes kommersielt. Sportssjefen mener bestemt at potensialet for å lykkes med å hente inn 10-12 millioner kroner finnes i Narvik og regionen rundt.

- For at vi skal kunne oppnå det, må vi nok opp og nikke på 10-12 millioner kroner i spillerbudsjett. Sånn det er nå, har vi maksimert det sportslige potensialet i forhold til det lille budsjettet vi har. Nå er det viktig at næringslivet her i regionen henger seg på, forstår viktigheten av Narvik Hockey, og bidrar til at vi kan ta neste steg.

Selv om sportssjefen foreløpig trives med å sjonglere en krevende sivil jobb, familieliv og hockey, legger han ikke skjul på hva som er det ultimate målet på sikt. Drømmen er at klubben en dag vokser seg så stor og stabil at rammene endrer seg.

- Målet og drømmen er selvsagt å kunne drive med dette på heltid en vakker dag. At vi bygger klubben til et nivå hvor det lar seg gjøre å ha sportssjefrollen som min eneste jobb. Men inntil den dagen kommer, bretter vi opp ermene og fortsetter å bygge stein for stein med de ressursene vi har, slår Persson fast.

Klar for David mot Goliat i kvartfinalen

Før millioner skal jaktes, venter kvartfinaleserien mot mektige Stavanger Oilers. Et lag som har vunnet samtlige fem oppgjør mot Narvik i grunnserien.

Men sportssjefen nekter å reise det hvite flagget.

- Det er klart de har slått oss fem av fem ganger i år, men på våre beste dager har vi vist at vi kan slå alle. Jeg synes vi går inn i denne matchserien som underdogs, med absolutt alt å vinne.

Uansett hvordan det går mot overmakten fra oljebyen, har Martin Persson og Narvik bevist at de hører hjemme i det gode selskap. Arkitekten vil fortsette å jobbe i skyggen, snu på hver krone og bygge kultur bak lukkede dører.

For i Narvik har de lært at penger ikke er alt så lenge man har ærlig arbeid, et klokt ishockeyhode, og spillere som ofrer alt for logoen på brystet.